Fornøyd og lykkelig

476

«Jeg heter Terese. Jeg er 23, snart 24 år. Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt.» For Terese Sørlie Henriksen er det viktig å være fornøyd og lykkelig i den livssituasjonen hun er i. 

Tekst: Kaja Bjørnstad Wold

Terese Sørlie Henriksen er en av de unge nå til dags som ikke har funnet helt ut av hva de vil gjøre. Det er en solfylt septemberdag. Sommeren som aldri ville komme i år, kom i september. Terese ringer på døren. Jeg gir henne en kopp med te, og vi begynner å snakke. Jeg vil snakke om reisingen og opplevelsene hennes. Det gode liv for henne.

Først vil jeg vite mer om henne som person, så jeg spør om hobbyene hennes. «Jeg vet ikke om jeg kan kalle det hobbyer, men det er ting jeg liker å gjøre og tar meg tid til» starter hun. Hun forteller videre at hun liker så mye forskjellig at det er et problem for henne. «Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg» ler hun. Det hun liker best er å lese, surfe og ta bilder. Hun er generelt interessert i magasiner, kunst og arkitektur. «Jeg gjør mye rart. Jeg kan plutselig male selv om jeg ikke er noe flink til det, og det ser helt rart ut. Jeg får noen ganger sånne innfall og gjør det uansett, jeg må skape noe.»

EN RASTLØS HVERDAG

En vanlig hverdag for Terese har variert opp igjennom årene. «Akkurat nå er jeg i en livskrise» sier Terese lattermildt og rører litt i teen. Hun kom hjem fra reisen sin i slutten av Juni og jobbet fullt på Carlings resten av sommeren. Forrige torsdag kom hun hjem fra toukers bobilferie med en hun møtte i Bali. De kjørte opp til Lofoten og ned hit igjen. «En vanlig hverdag for meg akkurat nå går ut på at jeg er super rastløs. Jeg går rundt og tenker på alt jeg vil gjøre og alt jeg skulle ha gjort, som jeg ikke får gjort.» Hun søker også på litt forskjellige jobber. «Jeg er fanget her til jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg har veldig lite jobb og ikke noe penger, så jeg kommer meg ikke noe sted.»

Surfing: Terese er stadig på jakt etter nye bølger (Foto: Privat)
Surfing: Terese er stadig på jakt etter nye bølger (Foto: Privat)

Selv om Terese er ganske rastløs får hun tid til å tenke på hva hun vil videre. Hun forklarer at hun liker så mye forskjellig at det er vanskelig å finne en ting hun kan trives med. «Hverdagen min nå er ganske forskjellig. Jeg går rundt og drømmer for det meste kanskje» ler hun. Hun er også mye med venner, men sier rett ut at det ikke er noe system eller rutiner. «Det er bare kaos» runder hun av.

UNDERVISTE I SLUMMEN

Da Terese reiste i begynnelsen av året, startet hun reisen med en venninne. De dro til India, og jobbet frivillig og underviste i slummen i tre uker. Når jeg spør henne om hvordan det var, begynner hun ivrig å fortelle. «Først hadde vi en innføringsuke hvor vi ble kjent med de andre som kom samtidig med oss. Vi bodde i et stort hus med over 20 andre, nesten 30 stk.» I innføringsuken fikk de mer kunnskap om religionene, Hinduismen og Buddhismen. De fikk også vite mer om hvordan ting var i India. De var på et sted som heter Goa. «Menneskene der var veldig vant til turisme og hvite mennesker» forteller Terese. «Det var ikke noe ubehagelig å være der i det heletatt. Alle var veldig hyggelige og hjelpsomme. Vi merka heller ikke noen tegn til dårlig kvinnesyn.»

Andre kulturer: Terese har de siste årene besøkt en rekke fjerne land.(Foto: Privat)
Andre kulturer: Terese har de siste årene besøkt en rekke fjerne land.(Foto: Privat)

Hverdagen til Terese da hun arbeidet i slummen var noe helt annet enn nå. Hun og venninnen startet hver dag med å stå opp klokka 7 for å spise frokost. De hadde i utgangspunktet to prosjekter hver dag, og Terese var i tillegg i barnehage. Dagen startet i barnehagen. «Jeg var der i 3 timer på starten av dagen, og etter det dro vi hjem for å spise lunsj.» Etter lunsjen fortsatte hun dagen i slummen, der de var på ettermiddagen. «Vi var der i et par timer og underviste. Etter hvert dro vi hjem for å spise middag, og så ble det mørkt.» På kvelden kunne de velge litt hva de ville gjøre. «Enten slappet folk av hjemme, eller så dro vi på stranda og tok noen øl. Det var også forskjellige nattmarkeder en dag i uka, som etter hvert ble en vane å dra på.»

EN ERFARING RIKERE

Selv om Terese visste at arbeidet hun gjorde i slummen var nødvendig, var det også krevende og vanskelig. Organisasjonen de jobbet for hadde leid hus som ikke var større enn stua hennes. «Det var 40-50 unger fra 2 til 15 år på en så liten plass. De ble fordelt, men det var likevel et støynivå uten like» forteller hun. Terese hadde den yngste gruppa, som var barn fra 3 til 10 år. De var nivå 1, og kunne ikke særlig mye. «Når du skal prøve å lære bort et annet språk som du ikke kan og man i utgangpunkt ikke forstår hverandre, er det ganske krevende.» Terese måtte bruke tegninger og kroppsspråk som hjelpemidler. Hun forteller at det var veldig interessant, men også frustrerende. «På noen tidspunkt lurte vi på om det faktisk hjalp og om de kom seg videre. Etter hvert fant vi ut at ja, de gjør jo det. De hopper videre til neste nivå og får et annet pensum. Det hjelper jo, og de får lært seg å lese og skrive som er de to viktigste tingene som skal til for at man kommer seg videre i livet.»

Leken: Møte med andre er en viktig fremdrift hos Terese.
Leken: Møte med andre er en viktig fremdrift hos Terese.

Etter arbeidet i slummen reiste Terese videre, en erfaring rikere. «Man får opp øya veldig. Den slummen vi var i var langt ifra den verste slummen som finnes.»

«Du kan ikke vite hvem du er før du har utsatt deg selv for så og så mange typer situasjoner»

Da jeg spør Terese om hvorfor hun reiser så mye, må hun tenke seg litt om. «Jeg vet ikke helt, jeg har jo bare reist det siste året» starter hun. «Det må jo være fordi jeg ikke vet hva jeg vil, og det finnes så mye mer der ute. Jeg tror at når man reiser ønsker man i hovedsak å bli kjent med seg selv mer enn man vil se alt.» Da Terese og venninnen underviste i slummen utsatte hun seg for noe nytt og lærte mer om seg selv. «Du kan ikke vite hvem du er før du har utsatt deg selv for så og så mange typer situasjoner.» Hun forklarer at man ikke får alle disse situasjonene her hjemme, så det er viktig å komme seg ut og oppsøke ulike situasjoner og utfordringer. «Det er veldig interessant å se andre kulturer og naturen i andre land. I tillegg er jeg en veldig rastløs person og får utløp i det når jeg reiser.»

BLE IGJEN ALENE

Terese bestemte seg for å bli igjen da venninnen skulle reise tilbake. De hadde bestilt flybilletter sammen, men Terese ville ikke hjem. Hun fikk ikke avbestilt flybilletten. «Det var 5000 kroner rett i do. Det kunne jeg levd for der nede i hvert fall en måned.»

Selv om Terese tapte flybilletten angret hun ikke et sekund på at hun ble igjen. For å klare seg med det hun hadde igjen, måtte hun leve billig. Hun og venninnen hadde også levd ganske billig, så dette var ikke noe nytt for Terese. «Vi droppa ting som air condition og varmtvann. Dette trengte vi minst, og det sparte oss for en del utgifter i løpet av turen.» Da Julie, venninnen hennes hadde dratt hjem fortsatte Terese ferden alene. Hun dro videre til Bali, der hun leide et rom av en familie. Det kostet rundt 2000 kr i måneden. Familien bodde i Shangu som er et av de stedene som er nyest og i mest utvikling. «Jeg hadde et ganske fint rom, med både air condition, varmtvann og internett. Det var luksus» ler hun.

Lurer: Terese vet ikke helt hvor veien videre går. (Foto: Kaja Bjørnstad Wold)
Lurer: Terese vet ikke helt hvor veien videre går. (Foto: Kaja Bjørnstad Wold)

Når det kommer til maten, er det noe Terese savner fra reisen. «Jeg spiste mye på varonger, som lå gatelangs. De hadde mye forskjellig. Ris, kokosmelk, kylling, egg og friterte grønnsaker var bare noe av det» forteller hun. Terese er vegetarianer og spiser mye grønnsaker og bønner. Det er mye bakterier i det og det kan være en stor belastning på magen. «Jeg måtte bytte ut den ene varongen etter hvert på grunn av at maten ikke var helt bra for magen min. Det andre stedet byttet ut maten oftere og det gjorde at jeg ikke merket noe til det lenger.»

RART Å KOMME HJEM IGJEN

Det Terese synes er rarest er å komme hjem etter at hun har reist, i hvert fall når hun har reist lenge. «Du glemmer hvor du har vært, og det er forskjellig fra sted til sted. Du har møtt forskjellige mennesker, og gjort forskjellige ting» starter hun. «Så kommer du hjem, har helt feil døgnrytme og plutselig ser du folk igjen. Alt er som det var før du dro, ingenting er forandret.» Å komme hjem gjør at Terese vet at det ikke er her hun vil være akkurat nå. «Det er så mye mer og så mange andre steder hvor jeg kan bruke meg selv mer, og være den jeg vil være på en enklere måte enn det jeg kan være her.» Surfingen er en viktig del av henne, og en sport hun kan holde på med mye mer utenlands.

«Det jeg har lært nå er at uansett om man er hjemme eller reiser, har du en dårlig dag så har du en dårlig dag. Uansett hvor du er i verden.» 

Selv om hun synes det er bedre utenlands enn hjemme, vet hun ikke hvor hun kommer til å bosette seg og ende opp. «Det kan hende jeg kommer til et punkt hvor jeg tenker at Norge er greit.» Det kommer veldig an på hva hun vil gjøre og hva hun vil holde på med, men det viktigste er at hun er lykkelig. «Det jeg har lært nå er at uansett om man reiser eller om man er hjemme, har du en dårlig dag så har du en dårlig dag. Uansett hvor du er i verden.» Hun har lært at det ikke spiller noen rolle hvor du er i verden da, og hun vil ikke flytte et sted for å bli lykkelig. «Jeg er egentlig lykkelig, glad og fornøyd. Det handler mer om å gjøre det man har lyst til akkurat nå, og akkurat nå har jeg ikke lyst til å bo i Norge.» Avslutter hun.

LEGG IGJEN ET SVAR

Please enter your comment!
Please enter your name here