Klar for ekteskapet

687
Marianne Flisnes i finstasen foran bryllupet.

Lyden av kirkeklokkene byttes ut med orgelmusikk som får familie og venner, som er tilstede, til å snu seg rundt. Og inn dørene til det store kirkerommet kommer Marianne Flisnes med et stort, kanskje litt nervøst, smil om munnen. Pyntet i en lang, hvit, glitrende brudekjole, arm i arm med brudgommens far.

Tekst/Foto: Henriette Lien

Like spent står Stian Gravnås oppe ved alteret med et like stort smil om munnen. Det er ikke vanskelig å kjenne på både spenningen og nervøsiteten i det store kirkerommet, men mest av alt gleden. Marianne kommer opp til alteret og de setter seg ned i stolene som er satt frem. Blikkene deres møtes og du kan se gleden i ansiktene deres.

– Vi møttes for første gang i 2013 på Youngstorget i Oslo etter å ha snakket sammen på nettet. i det jeg så Stian tok det ikke lang tid før jeg skjønte at han virkelig mente alvor, for der stod han kledd opp i svart dress og sløyfe, sier Marianne og ler.

Det blir litt latter blant familie og venner i det sønnen deres på ett år kommer løpende opp trappene til alteret for å si hei til mamma. Like travel løper han ned til onkel og brudepikene som sitter på første rad. Marianne forteller at de har vært så heldige å få en sønn. Etter en liten pause fortsetter hun: – og vi er veldige glade for å kunne si at vi nå venter enda et barn. Du kan høre gleden i stemmen til Marianne i det hun forteller det, og venner og familie jubler. Seremonien fortsetter med klokkeklar nydelig sang av Maria Mohn som fyller hele kirkerommet, og alle sitter trollbundet med oppmerksomheten rettet mot Mohn og pianoet.

Faste plasser i kjøleskapet

Både Stian og Marianne erter hverandre litt når de får fortelle litt om hverandre. Marianne forteller om de litt spesielle vanene eller kanskje uvanene til Stian. «Han har for eksempel faste plasser til matvarene i kjøleskapet. Setter jeg ikke osten på riktig plass kommer han etter for å flytte den.» Stian ler i det Marianne fortsetter å fortelle. «Og dette er noe han mener alle familier har, men selv har jeg aldri hørt om noen som har et slikt system», sier hun og ler.

Til tross for alle småting de kan irritere seg over står de nå side ved side foran presten som skal vie dem. Etter å ha kommet med sine løfter til hverandre spør sier presten; « Jeg spør deg først Marianne Flisnes. Vil du ha Stian Gravnås som står ved din side til din ektefelle?». Marianne smiler fortsatt og nøler ikke i det hun ser Stian inn i øynene og svarer ja. «Så spør jeg deg, Stian Gravnås. Vil du ha Marianne Flisnes som står ved din side til din ektefelle?» Venner og familie sitter fortsatt i spenning, rørte over det som er i ferd med å skje oppe ved alteret. «Ja» sier Stian med et stort lykkelig smil om munnen. Deretter erklærer presten dem for å være rette ektefolk, men istedenfor å be brudgommen kysse bruden sier han: «Bruden kan da få kysse brudgommen».

Som å bo på hotell

Deretter gir de hverandre ringene, alle reiser seg og orgelmusikken fyller rommet enda en gang. Nervøsiteten og spenningen har gått over i ren glede i det Stian og Marianne går arm i arm ned midtgangen. Omringet av venner og familie med smil om munnen og til og med noen rørte med en tåre i øyekroken. På vei ut av kirken blir det klemming og gratulasjoner av foreldre, brudepiker, søstre, tanter og onkler. «Vi har tilbragt mye tid hjemme hos foreldrene mine» forteller Marianne og Stian fortsetter: «Vi har mange gode minner derfra, selv om det kan virke som vi bor på hotell når vi er der». Begge to må le litt når de tenker tilbake.

Ute ved kirketrappa har familie og venner samlet seg. Klare med mobiler og kameraer. I det det nygifte paret kommer ut på trappen er det som om tiden stopper. Rett etter blir det jubel, applaus og kameraene går i ett under det berømte kysset på kirketrappa. Så går turen videre til festen i en gammel Chrysler.

LEGG IGJEN ET SVAR

Please enter your comment!
Please enter your name here