Det moderne forholdet

519
Astrid lever i et ungt parforhold hun tror på.

Før traff folk hverandre ute, enten det var på byen eller gjennom venner. I dag har vi de sosiale mediene og det er derfor mange forskjellige måter å treffe folk på. På mange måter kan det kanskje være lettere. For Astrid Mordal Gundersen (18) skjedde dette ved en tilfeldighet og hun angrer ikke.

Tekst/Foto: Marie Nesøen

Det er kaldt ute og Astrid har kledd seg godt. Nordavinden blåser i det blonde håret hennes og hun setter det opp i strikk, før hun strekker seg mot dørhåndtaket. Hun går in og det lukter mat, hun tar av seg ytterklærne og går mot kjøkkenet. På det runde bordet står den ferske, rykende pizzaen og oser av tomatpuré og oregano. Hun tar med en pizzabit og går mot stua. I det hun setter seg ned kommer det et varsel fra telefonen, det er Christian Berntsen (19), kjæresten hennes.
-Jeg møtte Christian over internett. Vi la hverandre til på Snapchat og snakket veldig mye i en måned. Vi kom godt overens og da pappa var på jobbreise så inviterte jeg han hit til meg. Han kom i tillegg med sjokolade, forteller Astrid og smiler.
Hun svarer på snappen og legger telefonen ned på bordet igjen.
-Etter den gangen han kom til meg så møttes vi ofte.

Et moderne parforhold betyr at de er aktive på hver sin kant – men har tid til hverandre.

For noen så kommer kjærligheten med en gang, men for Astrid og Christian så var det først en interesse. Kjærligheten kom etter hvert og det tok ikke så lang tid før den kom. Hun retter seg opp i ryggen og titter ut av vinduet. Det blåser fortsatt kraftig ute og man kan kjenne at det trekker litt i huset.
-Det tok to til tre måneder før det utviklet seg ordentlig kjærlighet mellom oss. Jeg tror ikke på kjærlighet ved første blikk.
Øynene hennes sperres mer opp og man kan se at hun er interessert i temaet.
-Man kan bli tiltrukket av noen ved første blikk, men man kjenner jo ikke personen. Jeg tror ikke at man kan bli forelsket i noen, når man ikke har snakket med det, det må foregå en samtale først.
Søstera hennes, Hedvig kommer fra kjøkkenet og gir hun et glass julebrus. Astrid tar en slurk og setter den på bordet.

FREMTIDEN

Løvet rasler ute og det kan virke som at trærne nesten blåser over ende. Inne lukter det fortsatt litt pizza, og det oser litt søtt fra julebrusen. Det er en passe temperatur, men Astrid tar pleddet rundt seg. Hun og Christian har vært sammen siden februar 2016 og hun titter ut i rommet og begynner å fortelle hvordan de har det i dag.
-Vi har det veldig fint sammen og krangler nesten ikke. Vi er ikke lei hverandre og vi respekterer hverandre som jeg ser på som veldig viktig. Om det dukker opp problemer, som er normalt at det gjør, så snakker vi om det og løser det sammen.
Hun reiser seg opp og går mot vinduet. Hun titter ut gjennom regndråpene som treffer glasset, stille og rolig.
-Forelskelse går ut på hormoner, ikke sant. De er ikke like sterke som det de var før, forteller hun og lener seg mot vinduskarmen.
-Det er ikke sommerfugler i magen lenger, slik som det var før, men det er mer at vi er veldig glad i hverandre.
Når det gjelder fremtiden, så har hun tenkt litt på den, uten at hun er alt for opphengt i den. Det er ikke ofte at tenåringer holder sammen til de blir gamle, men for noen så er det tilfelle.
-Jeg ser for meg en fremtid med Christian. Tror ikke det er noe poeng i å være sammen med noen man ikke kan se en framtid med. Da er det på en måte bare tidsfordriv, et er ikke riktig. Jeg syns han er veldig fin og han møter mine behov, jeg lengter med andre ord ikke etter noe mer.

IKKE SÅ ROMANTISK AV SEG

Hun går vekk fra vinduet og setter seg tilbake under pleddet. Hun strekker seg mot julebrusen og holder den i handen. Når spørsmålet om hvordan romantikken mellom dem er, ler hun og blir litt små flau.
-Han gjør nesten alt jeg ber om, ler hun og legger til:
-Ikke at man skal ofre seg for hverandre altså, men han kjører meg blant annet nesten overalt. Jeg har ikke bil så er takknemlig for det. Jeg kjøper redbull til han innimellom, uten at han vet det. Fordi jeg vet han er glad i det, men det er ikke noe spesielle små ting vi gjør for hverandre. Christian er veldig tålmodig, respektfull og snill.
Astrid smiler fortsatt og hun titter ned på telefonene sin. Det har ikke dukket opp noen nye varsler fra Christian og hun titter litt tomt ut i rommet i noen sekunder. Hun ser tilbake på telefonen sin og fortsetter å fortelle.
-Jeg er ikke så romantisk av meg så det gjør ikke noe. Det eneste er at jeg vil ha blomster på bursdagen min og det har jeg sagt til han, ler hun.

LEGG IGJEN ET SVAR

Please enter your comment!
Please enter your name here