En bedre fremtid for mennesker og miljø

278

Tekst: Marthe Kvåse Gjødalstuen

Det er laget tv-serier, debatter, leserinnlegg etc. Om klesprodukjson i utlandet. I mai for 3 år siden dro en gjeng med ungdommer ned til Kambodsja for å se hvordan menneskene som jobbet på de ulike fabrikkene hadde det (se Sweatshop her).Etter denne dokumentaren ble det mye oppmerksomhet rundt dette temaet. Og flere gikk i streik mot de forskjellige bedriftene, i dette tilfellet var det H&M som ble mest rammet. 

I 2014 tok H&M sjefen ut 5,7 mrd. kroner i utbytte. Dette er 52 428 kroner i minuttet. Tekstilarbeiderne i Bangladesh har forskjellig lønn. Men en vanlig lønn til arbeiderne er 3 kroner timen eller 5 øre pr minutt eller 0,08 øre per sekund.

Vi kjøper rundt 70.000 tonn nye klær hvert år her i landet. Kleshandlingen vår er dårlig nytt for både klimaet og miljøet. Hvert plagg fører minst til et klimagassutslipp som tilsvarer mellom 1 og 17 kg med karbondioksid. 

Framtiden i våre hender

Jeg har snakket med” Framtiden i våre hender” som jobber med akkurat dette og andre miljøsaker. Denne organisasjonen ble dannet i 1974 og har siden da jobbet for saker som er viktig for miljøet vårt og menneskets rettigheter. 

Produksjonen i utlandet er fortsatt en sak de kjemper hardt mot, de vil at de som jobber på de ulike fabrikkene skal få en levelønn, godt arbeidsmiljø og ha et sted å bo. 

Ikke råd til helsetjenester 

Lønnen de får er i gjennomsnitt 3 kr timen, dette forstår vi som mennesker at er umulig å leve på. Derfor jobber framtiden hardt med å få disse kjedene til å gi mer lønn til de som jobber på fabrikkene. 

Ettersom de tjener så lite så har de knapt penger til mat og et sted å bo. Ettersom de jobber på fabrikker er det mye skader og slitasje som påfører arbeidstakerne skader, som dem ikke kan få hjelp til via jobb eller privat fordi dem ikke har penger. 

Temaet ble satt i lys

Etter” Sweatshop” serien ble temaet satt i ly og mange ble engasjerte og ble observante på klesproduksjonen. Mange boikotta forskjellige butikker som hadde fabrikker i utlandet og arbeiderne der fikk dårlig lønn.  Dette gjorde at kjedene hadde dårlig salg og måtte gjøre noe med dette. En av de kjedene som ble rammet mest var h&m, de har nå signert under” merker som støtter trygge tekstilarbeidere” og jobber med saken forteller framtiden.  

Hva kan vi forbrukere gjøre?

Vi forbrukere har mange valg som kan hjelpe klima angående klesproduksjon. Vi har mange forskjellige butikker som selger bruktklær f.eks. Fretex, ulike bruktbutikker, loppemarked etc. 

Du kan droppe impulsshopping, støtte kampanjer for bedre arbeidsforhold, kjøpe brukt eller redesign, kjøpe kvalitetsklær fordi da er du mest fornøyd og det tar lenger tid før du kaster bort plaggene, se etter miljømerker (Se etter svanemerket, EUs blomst-merke eller GOTS når du handler klær), unngå pels, merinoull og dun fra gjess forteller framtiden. 

Lyst til å bli medlem av Framtiden i våre hender? Bli medlem her https://www.framtiden.no/stott-arbeidet-vart-bli-medlem.html

LEGG IGJEN ET SVAR

Please enter your comment!
Please enter your name here