Fra storby til paradis

481
Funnet sitt paradis (Foto: Anna Bustgaard)

Folk lurer på hva jeg gjør her, og hva er det jeg egentlig gjør? Hva gjør folk i november, desember, januar, februar da? De drar på jobb når det er mørkt og kommer hjem når det er mørkt. Da er det jo middag og tv-titting. Jeg er mer ute her enn det jeg var på Kolbotn. Jeg vil bare være her, jeg. Kanskje jeg har blitt en eremitt. Klorer meg fast.

TEKST/FOTO: Anna Bustgaard

Paradisøya, Herføl som ligger i havgapet av Oslofjorden, er feriestedet til mange hytteeiere på sommerstid. Lise Grinden (59) var en av sommerturistene og falt pladask for øya og flyttet ut.
– Jeg har vært på Herføl omtrent hver eneste ferie siden 1964, bortsett fra et par på på interrail da jeg var ung.  Lise forteller at å flytte ut til det hun kaller «Paradisøya» alltid har vært en drøm, så når hun fikk vite om tomta som var til salgs tok hun til seg motet å kjøpte den. Det tok en stund før hun startet å bygge selve huset, siden hun har to barn som ikke ville være med, måtte hun vente til de flyttet ut.
– Martine flytta jo ut først, så når Christian flytta, da starta jeg.

Trives på den grønne øya (Foto: Anna Bustgaard)
Trives på den grønne øya

Så lenge ikke vannet fryser kjører Lise egen båt til jobb. Hun forteller at hun liker å være helt uavhengig.
– Det gode liv for meg er for det første friheten her ute. Er det fint vær, da går jeg ut. Naturopplevelsene her ute er helt fantastiske, enten det er solskinn og blikk stille eller full storm.  Lise har mange minner fra øya, både fra barndommen og voksenlivet, men det hun aldri kommer til å glemme var da broren hennes, Tommy, giftet seg tidlig i sommer.
– Det er et fantastisk minne. Alle disse menskene som kom i finstasen nedover grusveien, det er ikke ofte man ser her på Herføl.

KRABBER I POSTKASSA

Henry A. Larsensvei
(Foto: Anna Bustgaard)

Med bare 19 fastboende på hele øya er det viktig å ha naboene på den gode siden. Det har Lise erfart da hun fant nykokte krabber i postkassa da hun kom hjem fra jobb.
– Det har faktisk skjedd to ganger. Sånne ting som der får man ikke inni i byene.

Lise fortsetter å fortelle at det å dykke etter blåskjell og spise det som kommer fra havet, er det som er lykke for henne.
Den lille gjengen som bor ute på øya holder godt sammen, og Lise synes det alltid er koselig å bedt med på en liten «hverdags-båttur» etter jobb.

NYBAKT MORMOR

På sensommeren i år fikk, Martine, Lise’s datter en liten gutt. Et barnebarn gir selfølgelig en mormor et lykkelig hjerte, spesiellt første gang.
«Innimellom før jeg en melding der det står: «Er du hjemme, Mormor? Mammaen min trenger litt hvile.» Da kommer Martine og lille Karl trillende. Det er alltid like koselig.

Lises barn har også mange sommerminner fra paradisøya. Hun forteller at de aldri ville ha med seg noen venner hjemmefra, ut på hytta.
– De hadde jo sommervennene sine her ute da, og det har de jo nå også. Christian kommer og skal bare være et par dager, men så blir han i 5 uker, ikke sant.

Bruker mye tid på turer på den vakre øya.
Bruker mye tid på turer på den vakre øya.

VIL ALDRI TILBAKE

Lise forteller at hun ikke engang har vært på besøk på sitt gamle hjemsted, Kolbotn.
-Det er helt utrolig. Å flytte hit, det var noe jeg ville, og det fikke jeg til!

Lise avslutter med at det eneste som mangler nå er en kjæreste.
– Jeg har liksom vært å opptatt med å få det til her, så jeg har ikke hatt den tanken med meg på en stund. En å oppleve ting sammen med, det hadde toppet det hele.