Kjærligheten ruster ikke

475
Arne og Edna har vært gift i 54 år.

I dag er det mange som skiller seg.  Og mange som gifter seg flere ganger. Men noen holder stand. For selv om forelskelsen blekner ruster ikke kjærligheten. Ekteparet Edna Bredesen (74) og Arne Bredesen (77) har møtt på ulike hindringer i forholdet, men holder fortsatt sammen og er like glad i hverandre.

Tekst/Foto: Marie Nesøen

Det blir mørkere og mørkere for hvert sekund, men lysene er tent i Edna og Arne Bredesen sitt hus. Det er varmt og hjemmekoselig, og Arne legger i ved slik at peisen ikke skal slukne. Etter at Edna fant fram litt å drikke og noen kjeks går Arne til bordet og setter seg ned sammen med henne. De bor i barndomshjemmet til Arne og har flott utsikt over elva.
-Vi hadde det tøft i starten fordi vi hadde ingen ting, men vi fikk flytte til foreldrene til Arne og bodde der i starten av forholdet. Etter hvert flyttet vi ut og en del av møblene lagde Arne selv. Etter moren hans døde flyttet vi tilbake til barndomshjemmet hans sammen med faren hans, Nils, og har bodd her siden, forteller Edna.
Arne strekker seg etter kaffen og forteller at de har hatt en del problemer opp gjennom åra, men de har alltid greid å løse de sammen.
-Jeg tror ikke på de som prøver å vise at de er lykkelige og holder hender og hopper, det er bare tull. Vi har hverandre og det er alfa omega at helsa er noenlunde.

arnePROBLEMER MED HELSA

De senere årene har de møtt på ulike problemer med helsa og de er nå, mer eller mindre avhengig av hverandre. De har ulike oppgaver, som for eksempel at Edna vasker klærne og Arne henger de opp. Det den ene ikke greier gjør den andre og de får det til å fungere fint. Arne reiser seg opp og går ut fra kjøkkenet og inn i stua, han går mot peisen for å se om det er noe mer ved igjen. I mens begynner Edna å snakke om hytta de har i Sverige.
-Det er en kjempekoselig hytte som vi liker oss så godt på, men dessverre så har vi ikke vært der så mye i sommer. Jeg kan godt være der i tre uker alene, men jeg blir bekymra om det skulle skje noe med Arne, for han har hjerteproblemer. Det er også omvendt, siden jeg har MS. Vi vil med andre ord ikke dra fra hverandre i tilfelle det skulle skje noe.
Arne nærmer seg kjøkkenet og sier høyt til oss:
-Vi har det «gør» bra sammen! Vi har ikke så bra helse, men vi har det så bra som vi kan ha det. Vi fordeler oppgavene og jobber fint sammen.
Han støer seg til bordet og setter seg ned igjen. Edna titter bort på han og smiler.

ednaGIFT I 54 ÅR

Det har nå blitt helt mørkt ute, selv om det enda ikke er kveld. Man kan høre tre kubbene knitre i ovnen og fuglene ute har sluttet å kvitre. Over på andre siden av elva har husene skrudd på alle lysa og det kommer grå røyk stort sett fra alle pipene. De tar et kjapt blikk på hverandre og Edna starter å fortelle om deres første møte.
-Jeg haika meg inn til forholdet, ler hun og begynner å fortelle nøyere. Jeg og ei venninne var i Sarpsborg og skulle haike. Den som kjørte bilen var Arne. Han drev og kjørte opp og ned St. Maries gate og titta på jentene.
Han ler og slenger inn:
-Det viste jentene også! På slutten av 50-tallet var det gamle amerikanske biler som var inn og da var det guttene som kjørte. Jentene var rundt på torget, sikkert fordi de viste at guttene i bilene kom.
Når spørsmålet om «kjærlighet ved første blikk» kom, ler de godt og Arne tok ordet.
-Tok vel kanskje et par tre, ler han. Hun var en veldig pen jente det må jeg si.
De skifter raskt tema og Edna forteller at de har vært gift i hele 54 år.
-Den gangen var det jo sånn at man gifta seg når man ble gravid. Jeg fikk litt utdannelse, men ble hjemme med ungene. Arne jobbet og var rørlegger.

JOBBET LANGT VEKK

Edna strekker seg etter kaffekanna og heller opp i litt kaffe. Kaffe lukta sprer seg i rommet og hun titter på bildene som henger på veggen i stua. Der henger bilder av alt fra dem selv til barnebarn.
-Vi var veldig forelska også kom barna våre Lene og Lars. Arne jobba på verkstedet her nede, men det gikk dessverre konkurs, men han fikk en ny jobb i et Drammens firma. Han reiste rundt, blant annet til Stockholm, Molde, Holland og sendte penger hjem. Jeg var hjemme med barna, men fikk kjempegod hjelp fra foreldrene til Arne.
Arne lot Edna snakke og legger til:
-Men vi har hatt det veldig bra sammen.
Edna nikker og sier seg enig.
-Arne er verdens snilleste, men nesten for snill. Han er altfor god!
Han titter på henne og blir veldig glad og ydmyk. Man kan se at de fortsatt bryr seg veldig om hverandre.
-Edna hun er ei blid og kjekk jente, hun er «allatiders», sa han med litt engelsk preg på det norske utrykket.

 

 

LEGG IGJEN ET SVAR

Please enter your comment!
Please enter your name here