Livet med Diabetes

175
Diabetiker Mathias August Arntzen, Foto: Mathias August

Diabetes er en folkesykdom utbredt over hele verden, og stadig flere får sykdommen, og den er ofte relatert til dårlig kosthold og generell helse. Type 1 diabetiker Mathias August Arntzen forklarer at det ofte er misforståelser om tilstanden hans og folk blander de ulike hovedformene for diabetes.

Diabetes er en kronisk tilstand der bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, eller produserer for lite av det.

Det finnes 2 hovedformer for diabetes.

Type 1:

Diabetes type 1 er noe man får uavhengig av kosthold og helse. Det er en sykdom der bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, og man må dermed tilføre insulin med en sprøyte eller pumpe. Dette er vanligst å få i ung alder, og kommer ganske brått på.

Type 2:

Diabetes type 2 på den andre siden er oftest forbundet med et dårlig kosthold over en lang periode og kan kategoriseres som en livsstilssykdom. Overvekt kan også være med på å påvirke risikoen for sykdommen. Diabetes type 2 forkommer oftest hos mennesker over 40 og kommer som regel gradvis. Det er mulig å forebygge sykdommen på ulike måter.

Forebyggelse av diabetes type 2:

I et Intervju presiserer overlege Magnus Moen at det er flere måter å forebygge sykdommen på.

Kosthold:

Det er viktig å ha et sunt og variert kosthold. Store mengder sukkerholdig mat kan føre til høyt blodsukker, og høyt blodsukker over lengere perioder kan øke risikoen for diabetes type 2.

Fysisk aktivitet:

Å holde kroppen i god fysisk form er spiller også er stor rolle ved å forebygge sykdommen. Dårlig fysisk form kan føre til overvekt og da øke risikoen for diabetes type 2 drastisk.

-Ifølge studier ved Harvard Health & Medicine er hele 85% av diabetikere overvektig.

Diabetiker Mathias Arntzen Augst (18) fikk diabetes type 1 alderede i en alder på 6 år.

Utfordringer ved sykdommen

Mathias forklarer at siden han fikk sykdommen i så ung alder, har han oppvokst med sykdommen på en veldig normal måte, og det meste kommer naturlig for han nå. De eneste gangene tilstanden kan være en utfordring er at han konstant er avhengig av å ha med seg utstyret sitt, og må hente det dersom han har glemt det.
-Dersom blodsukkeret blir ustabilt kan jeg få føling eller lavt blodsukker og dette kan påvirka humøret mitt, og kan ta litt tid å få stabilt igjen sier han.

Mathias sier han prøver å ungå å tenke på hvordan livet ville vært uten sykdommen og lever livet fullt ut tiltross for tilstandet.

-Når jeg får føling er at hodet mitt ikke samarbeider med kroppen, og kroppen min kan gjøre ting og hodet ville noe annet, man kan sammenligne det men nesten det samme som å være full, forteller han.

Kosthold:

Mathias ser ikke på kosthold som en utfordring, og spiser som regel det han vil. Så lenge han setter insulin til det han spiser er det inget problem sier han.

Misforståelser:

Mathias presiserer at ofte folk blander de ulike sykdommene diabetes 1 og 2, og setter de i samme bås.
-Enkelte tror at jeg har pådratt meg sykdommen ved et dårlig kosthold og helse, men dette stemmer ikke forklarer han.

Folk bør informeres bedre på skolen:

–Det er nesten litt komisk hvor lite folk vet om sykdommen, noen har til og med dratt det så langt at de har trodd jeg går på steroider eller narkotika da de har sett meg sette insulin på trening, fortalte han videre.

Mathias mener diabetes burde være en del av pensum og er det er viktig at folk informeres om sykdommen. Både for å forebygge type 2 og for å forstå type 1 diabetikere bedre.

1 KOMMENTAR

LEGG IGJEN ET SVAR

Please enter your comment!
Please enter your name here