Illustrasjon: Linnea Laubo, Hanna Grimstad & Emma Sommer Kristiansen

Click here for English version

To kunstnere i Oslo startet ”Refugees Welcome to Norway” på Facebook av ren og skjær medmenneskelighet og engasjement for flyktninger. I Oslo er behovet for akutt hjelp veldig stort, siden alle som kommer over grensen havner på transittmottak. Eva-Lotta Sandberg forteller at mange har bidratt mye allerede, og engasjert seg både politisk og rent praktisk i årevis.
– Hilde Hagerup var en av de som startet Østfolds versjon av siden sammen med Hanne Dahl. Det var Hilde som kontaktet meg siden jeg har jobbet en del med og er engasjert i flyktningspørsmål, og spurte så om jeg kunne bidra.

FRIVILLIG: Eva-Lotta Sandberg er en av tre som administrerer facebook-siden «Refugees Welcome to Østfold».
Foto: Emma Sommer Kristiansen

Tanken med Facebook-siden var å samle alle de ressursene og alt det engasjementet som finnes. Den gir alle mulighet til å samordne seg og øke engasjementet.
– I og med at siden ble såpass stor i Oslo, var det ikke særlig overraskende at det ble stort her også. Det er veldig, veldig godt å se at det er så mye innsatsvilje, men jeg er som sagt ikke overrasket. Jeg tenker at mange har ventet lenge på et sted å uttrykke sitt engasjement.

I dag har ”Refugees welcome to Østfold” 4754 liker, og den landsdekkende siden har hele 82497 medlemmer.
– Jeg tror også at flere sitter og leser debatter i avisene, og føler veldig sorg og frustrasjon, men det er kanskje altfor høy terskel for å skrive et leserinnlegg eller en kronikk, eller organisere noe på egenhånd.
Det er tydelig at folk som engasjerer seg blir veldig glade av engasjementet de føler. Sandberg sier det er en vinn-vinn-situasjon. Man har behov for å både gi og få omsorg i livet. Dette er en mulighet for folk som har noe til overs å kunne gi forbeholdsløst.

Hun mener måten flyktninger blir diskutert i valgkampen fort blir veldig svart-hvitt, og mye fraser og poengsanking.
– Jeg syns vi har et problem i verden som vi ikke kan neglisjere. Vi må alle bare sette oss ned å tenke; hvordan kan vi løse det her? Kanskje løsningen innebærer at vi
må avstå fra noe og dele. Kanskje vi må, i vårt samfunn, tenke oss om. Muligens må vi tenke at vi blir lykkeligere og rikere av å bygge litt mindre hus og å dele litt mer på plassen.

Situasjonen i Oslo kontra Østfold er litt forskjellig fordi de fleste med akutte behov kommer inn til Oslo, mens mange av de som er i Østfold har vært her lenge. Det betyr ikke at behovene er mindre, selv om de ikke er like akutte.
– De har tak over hodet og klær, men de mangler veldig mye, ikke minst mangler de kontakt med det norske samfunnet. Det er særlig behov for aktivitetstilbud for menn. De fleste som vil stille vil gjerne leke og finne på ting med barna fordi det føles lettere relasjonsmessig.
Kvinnene er til dels flinkere til å sosialisere seg, i følge Sandberg. De har for eksempel strikke- eller syklubb. Mennene blir derimot veldig isolert, og blant annet Veum asylmottak savner noe for dem.
– Det virker som kvinner har lettere for å engasjere seg frivillig, men det er ikke så lett for en kvinne å lage aktivitetstilbud for menn. Så å organiserer et tilbud for menn er egentlig min største oppfordring. Det trenger ikke være mer enn å sparke fotball med dem, men det betyr mye.