– Vi er sterke nok til å ta denne kampen selv

81
Fra venstre, Linda Noor & Dana Manouchehri under Den store samtalen om muslimhets og fremmedfrykt på Litteraturhuset, Fredrikstad.

Tekst og foto: Kanita Kajmak

I de siste årene har fremmedfrykt og muslimhets blitt satt på dagsorden. Disse to temaene ble satt i rampelyset også når det pågikk en diskusjon mellom to parter med ulik vinkel foran et publikum. 

Onsdag kveld den 13.mars på Litteraturhuset i Fredrikstad ble det arrangert en diskusjon mellom Dana Manouchehri, Generalsekretær LIM, og Linda Noor, daglig leder i Minotenk. Temaene fremmedfrykt og muslimhets ble tatt opp under samtalen og programleder, Shabana Rehman Gaarder, utfordret partene med problemstillinger og stilte viktige spørsmål. 

Skepsis mot muslimer

Statistikken fra hlsenteret.no i 2017 viser at 42% av befolkningen mener at muslimer ikke vil integreres i det norske samfunnet, 31% mener at muslimer ønsker å ta over Europa og 39% påstår at muslimer utgjør en trussel til den norske kulturen. Videre står det at 34,1% av befolkningen har fordommer mot muslimer. Programleder Rehman Gaarder leder samtalen med utgangspunkt i denne statistikken. 

Linda Noor kritiserer mediene for at muslimer er såpass overrepresentert i det norske bildet, og at islam og muslimer er noe av det som er mest dekket i norsk media. 

– Det er et stort overordnet gruppenivå som har utpreget skepsis mot muslimer og det man tror at muslimer står for. De fleste fordommene er basert på alt det konfliktorienterte man leser om i mediene og det man hører, legger hun til. 

Donald Trump ble også valgt til president i USA, som har anti-muslimske ideologier som påvirker den amerikanske befolkningen i USA. Dette gjør at temaene også blir et internasjonalt fenomen. 

En nasjonal handlingsplan mot muslimhets i Norge 

Noor fortsetter med at fordommene rammer både muslimske mennesker og folk som såvidt er muslimer. Man antar religionen til noen basert på utseende. Det er forskjell på å være rasist og det å være religionskritisk. 

-Det er nødvendig med en handlingsplan for å kunne skille hva som er akseptabelt og ikke. Å spre hatytringer kan også splitte folket. Vi må passe på og ikke dra alle muslimer under samme kam. Man antar ofte religionen til noen, selvom det ikke er saken i det hele tatt. Menneskerettighetene gjelder også for alle, inkludert muslimene. Man burde ikke bli møtt med hat når man går ute på gaten, kun fordi man har mørkere trekk. 

Manouchehri mener at muslimer ikke trenger en egen handlingsplan, ettersom det også finnes flere som blir diskriminert for andre ting, som alderdiskriminering og kjønnsdiskriminering. All diskriminering mot mennesker generelt er galt. Vi burde ha tiltro til loven og bruke den hvis man synes at noe er feil. 

– Vi har ytringsfrihet som gir oss en rett til å si i mot hvis du blir behandlet dårlig og jeg synes vi skal bruke det. Vi er sterke nok til å ta opp denne kampen selv, vi trenger ikke en handlingsplan for det.

Hun mener at det er viktig å opplyse at det er en forskjell på en IS-terrorist og en vanlig muslim. 

Videre tipser Manouchehri at for å få bedre holdninger så bør muslimer selv først tar oppgjør med de delene ved religionen som ikke er bra, og det er da vi allerede kommet en lang vei.


LEGG IGJEN ET SVAR

Please enter your comment!
Please enter your name here